Brasilianeren d'Andrada på besøk ved Arendalsgruvene

08.12.2014 20:56

© Gunnar Molden. Sånn var det (Arendal Historielags årsskrift), 2005.

«Mig har det paa denne Reyse været nærgaaende, at den vittige [kunnskapsrike] og oplyste Mineralogue Brasilianeren d’Andrada ogsaa skulde blive al denne Uselhed og Elendighet vaer, og sansynligen bringe Rygtet om vor Skam endog over til den 4de Verdenspart [Amerika]; thi foruden Gruverne her omkring Arendal har han desværre ogsaa beseet Kongsberg Sølvwærk og Frizø Jernwærk - for at gjøre Historien fuldstændig fejlede saaledes allene at han tillige skulde have seet Røraas Kobberwærk.»[1] (Bergmester Peter Petersen, 1798)

Første gang jeg stiftet bekjentskap med Andrada, var da jeg for en del år siden gjennomgikk arkivmateriale på leting etter opplysninger om virksomheten ved jerngruvene i arendalsdistriktet. Jeg må innrømme at jeg sperret øynene opp da jeg så ”Brasilianeren d’Andrada” nevnt i forbindelse med en begredelighetsrapport om tilstanden ved de norske jernverkene helt på slutten av 1700-tallet.[2]

Henvisningen til Andrada dukket opp i dagboka til bergmester Petersen, som sommeren 1798 var på befaringsreise i det sørlige Norge, sammen med sin kollega Christian Anker Collett, med oppdrag fra myndighetene om å avgi rapport om forholdene ved norske jernverk og gruvevirksomheten i tilknytning til jernverkene.

 De to bergmestrene var unge, nyutdannede karer, med omfattende kunnskaper om bergverksdrift, som de hadde skaffet seg gjennom utdannelse ved Bergseminaret på Kongsberg og gjennom studiereiser, bl.a. i Sverige. De var ”barn av sin tid” – opplysnings- og revolusjonstida i andre halvdel av 1700-tallet – og de mente at bergverksdriften i Norge hadde et stort utviklingspotensiale, for å si det kort.

 Derfor er det ikke så overraskende at de fant mye å sette fingeren på og rette pekefingeren mot, både når det gjaldt gruvedriften ved Arendal og bergverksdriften i Sør-Norge generelt – og dette ble behørig rapportert til Rentekammeret i København som var oppdragsgiveren og som hadde overoppsynet med all bergverksdrift i Norge på dette tidspunktet.

Det er på denne bakgrunnen vi må lese bergmester Petersens utbrudd i dagboka, som ikke var av helt privat karakter, siden en avskrift ble lagt ved rapporten til Rentekammeret.

Jeg må innrømme at da jeg kom over dette sitatet, så hadde jeg over hodet ikke hørt om Andrada, og  med få unntak gjaldt det samme de personene jeg henvendte meg til i tida etterpå for å finne ut om besøket i Norge var kjent og hadde etterlatt seg spor. Men da jeg undersøkte nærmere oppdaget jeg raskt at Andrada var en svært kjent historisk person, først og fremst i hjemlandet Brasil, men også mer allment i historien om de sør-amerikanske landenes løsrivelseskamp i første halvdel av 1800-tallet. Derfor er det ikke vanskelig å finne leksikonartikler og annet biografisk stoff om Andrada, og jeg oppdaget at rett som det var, så ble Arendal nevnt i disse framstillingene. Og bakgrunnen for det var nettopp besøket ved jerngruvene i distriktet.

Hans fulle navn var: José Bonifacio d’Andrada e Silva. I Brasils historie er han først og fremst en statsmann, som spilte en viktig rolle i tida før og etter Brasils løsrivelse fra Portugal. Av og til sammenlignes han med George Washington og selv om det kanskje ikke er tilfelle at ”alle brasilianske skolebarn vet hvem han er”, så blir han stadig husket på forskjellig vis i hjemlandet (se f.eks. frimerket som er brukt som illustrasjon til artikkelen).

Men historien om politikeren og statsmannen Andrada er bare siste kapittel i et innholdsrikt og mangfoldig liv. Før Andrada i moden alder vendte tilbake til sitt fødeland, som på det tidspunktet fortsatt var en del av det portugisiske koloniriket, hadde han bak seg en karriere innen europeisk åndsliv og vitenskap og innen portugisisk bergverksdrift. I likhet med flere andre flinke brasilianske ungdommer var han blitt sendt til Portugal for å få utdannelse. Etter universitetsstudier i Coimbra ble han og to andre nyutdannete ungdommer sendt ut på en reise for den portugisiske statens regning. Oppdraget var å skaffe seg mest mulig teoretisk og praktisk kunnskap om bergverksdrift andre steder i Europa, med tanke på å vende tilbake til Portugal og delta i bergverksdriften der. Den ene av følgesvennene var også brasilianer; også han fant i løpet av reisa veien til Norge (ikke til Arendal, så vidt jeg vet), så Andrada var faktisk ikke den eneste brasilianeren som kom til Norge for å se nærmere på bergverksdriften på denne tida.[3]

Andradas europeiske rundreise tok til i 1790 og han vendte ikke tilbake til Portugal før i 1801, så her var det i høyeste grad snakk om å tenke langsiktig og fordype seg skikkelig. Andrada fulgte universitetsforelesninger i Paris og oppholdt seg ved Bergakademiet i Freiberg (hvor ”vår” Jacob Aall få år senere la et solid grunnlag for sin bergverkskunnskap), og han var i kontakt med mange av periodens ledende vitenskapsmenn – ifølge biografiene folk som franskmannen Antoine Lavoisier, engelskmannen Joseph Priestly og tyskeren Alexander van Humboldt. Samtidig besøkte han steder der det foregikk bergverksdrift og satte seg inn i den praktiske organiseringen av den slags virksomheter.

Mot slutten av denne utvidede dannelsesreisa, årene 1796-98, oppholdt Andrada seg i Sverige, Danmark og Norge. Før han kom til Norge tilbrakte han en periode i København og det er flere ting som tyder på at han også her fikk god kontakt med framtredende vitenskapsmenn og andre åndsmennesker.

En av københavnerne han ble kjent med var den allsidige vitenskapsmannen Peter Christian Abildgaard, som kanskje huskes mest som foregangsmann innen veterinærvitenskapen i Danmark, men som også var svært opptatt av geologi og mineralogi i både teoretisk og praktisk sammenheng.

I 1801 utga Abildgaard en mineralogisk avhandling, hvor han bl.a. beskrev «en nye Steenart fra Grønland», som ble kalt kryolith.[4] Her forteller Abildgaard at det var Andrada som hadde oppmuntret han til å gjøre de kjemiske forsøkene som etter hvert ga resultater. Abildgaard siterer også et langt avsnitt av en karakter-beskrivelse av dette mineralet, som Andrada hadde overlatt Abildgaard (et godt eksempel på det gode samarbeidet over landegrensene som preget vitenskapen på denne tida).

I avhandlingen omtales Andrada som «den lærde portugisiske Mineralog». – I  en annen sammenheng - i et brev til den norske botanikeren Rathke - omtalte Abildgaard Andrada som «den fortræffelige Mineralog».[5]

En annen person som var full av beundring for Andrada var oldtidshistorikeren Barthold Niebuhr, sønn av «landmåleren» Carsten Niebuhr (helten i Torkild Hansens bok Det lykkelige Arabien). Han var blitt kjent med Andrada gjennom den portugiske diplomaten Souza, som var Andradas viktigste kontaktmann i København og som Niebuhr oppfattet som en av sine beste venner. Her er Niebuhrs beskrivelse av Souza:

«Han har særdeles omfattende kunnskaper, snakker på en fortreffelig måte, har sett og opplevd mye, er en spesielt reflektert mann, ....»[6]

Hans beskrivelse av Andrada var ikke mindre positiv:

«En energisk ånd, med omfattende kunnskaper og en kjennskap til språk som er uten like, gjør ham i høyeste grad til en interessant person».

Ingen dårlig attest fra en som selv skal ha behersket tyve språk(!), og som det sies hadde en umettelig kunnskapstørst. Niebuhr forteller forøvrig at Andrada var oppvokst i nær kontakt med indianere i Brasil; at han snakket deres språk og hadde stor respekt for dem.

Abildgaard og Niebuhr kan stå som eksempler på den store respekt forskjellige fagmiljøer har hatt overfor Andrada og hvor lett han også ser ut til å ha kommet i kontakt med folk på de forskjellige stedene i Europa han oppholdt seg.

***

Andradas renommé som mineralog bygger først og fremst på en liten artikkel fra 1800 som på tysk har tittelen ”Kurze Angabe der Eigenschaften und Kennzeichen einiger neuen Fossilien aus Schweden und Norwegen, nebst einigen chemischen Bemerkungen über diseselben“ – (”Kort presentasjon av egenskapene og kjennetegnene til noen nye mineraler fra Sverige og Norge, samt noen kjemiske bemerkninger om de samme mineralene”).[7]

Ikke alle de tolv mineralene som her ble presentert var ”nye” i den forstand at de var totalt ukjente; i flere tilfeller dreide det seg om varianter av allerede kjente mineraler som ikke var funnet tidligere. Når Andradas livshistorie fortelles i våre dager, pleier man gjerne å si at han under sitt opphold i Skandinavia oppdaget fire nye mineraler og åtte varianter.[8] Om dette er vitenskapens endelige dom i dette spørsmålet vet jeg ikke, og det spiller for så vidt liten rolle i vår sammenheng, hvor hensikten med å trekke fram Andradas artikkel om de tolv mineralene først og fremst er å vise spor etter hans besøk i arendalsdistriktet.

Den lokaliteten som oftest trekkes fram i Andradas lille artikkel er nemlig arendalsfeltet, det geologiske området som jerngruvene ved Arendal befant seg innenfor. Og bortsett fra sitatet fra bergmester Petersens dagbok, er dette den eneste kilden som gir konkret kunnskap om hva Andrada foretok seg i Arendal.

Om mineralet Akanthikone sies det f.eks. at det fins flere steder i Sverige og ved ”Kuldstadgruben zu Helgoland”(!?), men også ved Arendal ”in den Eisengruben Tornbiornsbó, Ulrica, Notbró u.s.w” (ved jerngruvene .... o.s.v.).

For de som har kjennskap til de forskjellige gruveområdene som var i drift ved Arendal i jernverkstida, er det på grunnlag av dette lett å slå fast at Andrada enten har besøkt eller på annet vis fått tilgang på mineraler fra gruvene ved Torbjørnsbu, Lerestvedt og Nødebro. Torbjørnbo Gruver var det navnet man brukte på det feltet som lå på vestsida av Langsævannet ved Arendal, og som man i dag kan beskue restene etter i området bak Galleri Bomulsdfabriken. Ulrika Gruve var en av de mange mindre gruvene på Lerestvedt i Øyestad Også Nødebro Gruve lå i Øyestad.

Når jeg antyder at Andrada ikke nødvendigvis har vært fysisk til stede ved alle de gruvelokalitetene som det finnes spor av i artikkelen hans, er det fordi man ikke kan se bort fra at han har fått eller kanskje heller har kjøpt mineraler av folk i arendalsdistriktet og at opplysningene om funnstedet stammer fra disse. Både gruvearbeiderne og andre hadde forlengst oppdaget av tilsynelatende verdiløst gråberg i tilknytning til gruvene, kunne inneholde mineraler som de rette personene til og med ville betale penger for, og mineralhandel var i ferd med å bli en god bigeskjeft for enkelte.[9]

Av de andre mineralene han nevner, har han funnet Sahlit ”in Buoen, ¾ Meile van Auen in Norwegen” (sannsynligvis  på eller i nærheten av Buøya øst for Arendal), Cocolit ”in den Arendalischen Eisenrevieren in Norwegen” (det arendalske jerndistriktet), Wernerit ”in den Eisengruben Nortbó und Ulrica in den Arendalischen Revieren in Norwegen” (Ulrika-gruva ligger som nevnt i Øyestad, mest sannsynlig er Nortbó identisk med Nødebro, også, som nevnt i Øyestad), Scapolit ”in den Eisengruben bey Arendal in Norwegen” (i jerngruvene ved Arendal). Vi ser altså at fem av de tolv mineralene kan knyttes til lokaliterer i arendalsdistriktet. Det er ingen andre steder, verken i Norge eller Sverige, som er så godt ”representert” i artikkelen, og det er også slående at når det gjelder funnstedene ved Arendal, så er det i flere tilfeller snakk om konkrete lokaliteter som man må ha lokalkunnskap for å kjenne til.

Selv om man, som nevnt, ikke kan se helt bort fra muligheten for at noen av mineralene er skaffet til veie av mellommenn, så tror jeg man med nokså stor sikkerhet kan slå fast, på grunnlag av de opplysningene som direkte og indirekte kommer fram i denne artikkelen, at Andrada må ha oppholdt seg ved Arendal en viss tid og at han må ha foretatt nokså grundige undersøkelser i gruveområdene i omegnen under oppholdet.

***

Hvem var han i kontakt med? Hvordan ble han behandlet og oppfattet under oppholdet? – Det er mange spørsmål man skulle likt å få svar på, men dessverre gir ikke det bevarte kildematerialet så mange flere konkrete opplysninger om Andradas arendalsopphold.

Man kan f.eks. lure på om han besøkte noen av de tre jernverkene i Aust-Agder - Næs, Froland og Egeland. På bakgrunn av hans store interesse for jernverksdrift generelt, må det kunne sies at det er veldig sannsynlig at han besøkte minst et av dem. Og vi vet at det ble satt i gang et stort apparat for å forberede hele det norske bergverksmiljøet på at Andrada skulle komme, så ingen, heller ikke jernverkseierne, kunne påstå at han kom uventet, hvis han plutselig dukket opp.

Allerede i august 1797 hadde Departementet for Udenrigske Angliggender i København sendt beskjed til embetsverket i Danmark-Norge om at man måtte ta godt imot den fremmede:

«Da Hr. d’Andrada, en Portugisisk Mineralog, er beordret for Regieringen i Portugal ..., at giøre en Reise til fremmede Biergverker, og ønsker ogsaa at ... besee de Norske, samt der at opholde sig, saalænge hans Reises Øiemeed det udkræver; saa har jeg i Følge den Kongl. Portugisiske Gesandt derom giorte Begiering den Ære at anmode det Kongel. Rentekammer, at vedkommende desangaaende fornøden Ordre maatte vorde tillagt.[10]

Rentekammeret i København, som var mottaker av brevet, utformet så et nytt anbefalingsbrev, som ble sendt til Overbergamtet på Kongsberg (det øverste bergverksorganet i Norge). Brevet var formulert på en sånn måte at det virker som om det var viktig for Rentekammeret å få sagt at det ikke var de som i utgangspunktet hadde ønsket å gi Andrada blanco-fullmakt til å se hva han måtte ønske:

«Da Departementet for de udenlandske sager, efter den Portugisiske Gesandts derom giorte Begiering, har forlangt for Mineralogen d’Andrada, ...., Tilladelse til at besee de norske Biergværker og opholde sig der saalænge hans Reises Øyemed det udkræver, saa anmodes det kongl. Oberbergamt om behageligen at vilde tilskrive desangl. Saltværksbetienterne samt ejerne af de private Værker søndenfields, da man ikke paatvivle at han blive udvist al velvillighed under hans Ophold ved Sølvverket til hensigtens opnaaelse af hans Reise.»[11]

Likelydende brev ble sendt til det nordenfjeldske Bergamtet på Røros, med ordre om å informere eierne av kobber- og jernverk nordafjells, og til Oberberghauptmann Brünnich på Kongsberg, med ordre om å informere funksjonærene ved Blåfarverket på Modum, som var direkte underlagt berghauptmannen på denne tida.

Overbergamtet informerte så i neste omgang hvert enkelt jernverk i det sørlige Norge, og i et av tilfellene – Frolands Verk – finnes det bevart et svar fra jernverkseieren, som bekrefter at meldingen var mottatt og Andrada hjertelig velkommen.

I et brev til Overbergamtet, datert Frolands Jernverk 12 september 1797 skrev Hans Smith:

”Naar Mineralogen d’Andrada .... kommer paa sin Tour hidtil mig, skal jeg med Fornøyelse omvise denne Fremmede mit Værks Indretninger og paa alle muelige Maader veylede ham til at erholde de attraaede Underretninger, som ere Formaalet for hans Omreyse. – All muelig Velvillighed og Politesse skal ved Hr. d’Andradas Ophold her blive ham beviist.”[12]

Som antydet ovenfor var det muligens viktig for Rentekammeret i København å markere en viss distanse til den vide fullmakten Andrada var blitt utstedt med. Det er flere ting som tyder på at ikke alle i ansvarlige stillinger ved norske bergverk var overbegeistret for å få besøk – ikke på grunn av manglende respekt for Andrada; snarere tvert imot. Vi har tidligere støtt på denne holdningen  i sitatet fra Petersens dagbok. Noe lignende kommer fram i brev som ble sendt fra Poul Steenstrup på Kongsberg til Carsten Anker i København. Han skriver at han selv ”længes efter at høre hans [Andradas] Tanker om Værket”, men

”Hvis han ellers virkelig er saa stor en Bergmand, som Rygtet siger, saa vil hans Besøg mueligen ikke være [Oberberghauptmann] Brünniche, saa aldeeles kjært. – I Gaar førte han ham an paa Bjærget, og som sædvanligt til Gabe Gottes Grube, fordie der allting er i bædste Orden og den dueligste Stiger”.[13]

På Kongsberg hadde man altså en mønstergruve, som ble vist fram for fremmede! Det var kanskje sånn man burde gjort det ved Arendal også, men siden gruvedriften her ikke hadde en sentral ledelse, hadde dette neppe vært mulig å gjennomføre her.Poul Steenstrup, som senere skulle bli en av de fremste bergsverksfolkene i Norge (han var i en periode direktør for sølvverket, sto for opprettelsen av jernverk på Kongsberg og regnes som grunnleggeren av Kongsberg Våpenfabrikk), var på dette tidspunktet nylig kommet til bergstaden for første gang. Carsten Anker var hans velynder og besøket hang delvis sammen med at Steenstrup var engasjert som ledsager for Ankers sønn,  som oppholdt seg på Kongsberg i en periode for å få undervisning.

Det er takket være de jevnlige rapportene Steenstrup sendte til Anker, at vi kan vite omtrent når Andrada kom til Arendal. - Til Kongsberg kom han i slutten av mai 1798.[14] - I et brev datert vel en måned senere, skriver Steenstrup at han har videresendt et brev som han har blitt bedt om å levere til Andrada, til Arendal ”hvor jeg haaber det vil træffe ham; men om han er reyst, bliver det afleveret til [Bergmester] Collett som nu er der..”[15] Andrada må med andre ord ha kommet til arendalsdistriktet i juni eller begynnelsen av juli 1798. Hvor lenge han oppholdt seg er det ikke mulig å si noe om.

Steenstrup føyer til en interessant opplysning som utfyller bildet av det nettverket Andrada hadde innen danske og norske vitenskaps- og bergverkskretser: ”Han [Collett] er Andradas gode Ven og vil sikkert besørge ham det [brevet] tilsændt”.

Collett var som nevnt samarbeidspartner for bergmester Petersen når det gjaldt å avgi rapport til Rentekammeret om tilstanden ved jernverk- og gruver i Sør-Norge. I forbindelse med dette oppdraget oppholdt de to seg ved eller i nærheten av arendalsgruvene i hele det aktuelle tidsrommet for Andradas besøk.[16] Det er altså svært sannsynlig at Andrada har truffet Collett og Petersen ved Arendal; ja det er slettes ikke umulig at Andrada har fulgt med de to bergmestrene på deres gruvebefaringer.

I så fall er det kanskje ikke så rart at Petersen hadde opplevd Andradas tilstedeværelse som ”nærgående” og at han var redd for at ryktet om ”vor Skam” skulle spre seg helt til Amerika.

 

FOTNOTER  

 

[1] Riksarkivet, Rentekammeret, Bergverkskontoret, Innkomne brev, 1800a (Nr. 78), Journalsak. 188.

[2] En utskrift av Petersens dagbok var vedlegg til en rapport om tilstanden ved ”De Søndefjeldske Jernverker”. Riksarkivet, Rentekammeret, Bergverkskontoret, Innkomne brev, 1799b (Nr. 77), Journalsak. 507. For en nærmere presentasjon av rapporten, se Gunnar Molden, ”En tilstandsrapport fra Arendals-gruvene i 1798/99” i Aust-Agder-Arv 1992.

[3] Den brasilianske følgesvennen het Manuel Ferreira da Câmara de Bittencourt e Sá. Jeg er i ferd med å skrive en mindre artikkel om Andradas opphold på Kongsberg og i den forbindelse vil også følgesvennens opphold i Norge bli omtalt.

[4] P.C. Abilgaard: «Om norske Titanertser og om en nye Steenart fra Grönland, som bestaaer af Flusspatsyre og Alunjord» i  Videnskabernes Selskabs Skrifter, I, 1800, København 1801.

[5] Brev datert 15/4 1799. Takk til Elin Strøm, som lånte meg en avskrift av dette brevet.

[6] Lebensnachrichten über Barthold Georg Niebuhr ......,  b. 1., Hamburg, 1838, s. 115-16.

[7] Artikkelen ble trykt flere steder, bl.a. i Allgemeines Journal der Chemie, bd IV, hefte 19, januar 1800.

[8] F.eks. William Rex Crawford, Brazilian Culture: A Introduction to the Study of Culture in Brazil, 1950, fotnote 8, s. 235.

[9] Se F.L. Hausmann: Reise durch Skandinavien in den Jahren 1806 und 1807, Zweiter Theil, Gøttingen, 1812. Her beskrives den livlige mineralhandelen som foregikk ved Arendal på begynnelsen av 1800-tallet – en situasjon som hadde sitt utgangspunkt før århundreskiftet.

[10] RA, Rentekammeret, Berg- og saltverkskontoret, Bergverkssaker, Innkomne brev 1797

[11] Riksarkivet, Rentekammeret, Berg- og saltverkskontoret, Beregverkssaker, 0029 Kopibok 1795-99, Nr. 436 - 19/8 1797.

[12] Riksarkivet, Nokre autoritetar ...., Overbergamtet, Forskjellige bergverker, 16D: Frolands Verk.

[13] Brev fra Poul Steenstrup til Carsten Anker, dater Kongsberg 1/6 98. Riksarkivet/Privatarkiv3 (Anker)/Pakke 007(1769-1815)/Steenstrup (til C. Anker).

[14] Brev datert 1/6 1798 – jfr. forrige note. Her skriver han: ” Den bekjændte Portugisiske Berghauptmand d’Andrada er i Onsdags kommen her til Værket”,

[15] Brev fra Poul Steenstrup til Carsten Anker, dater Kongsberg 6/7 98. Riksarkivet/Privatarkiv3 (Anker)/Pakke 007(1769-1815)/Steenstrup (til C. Anker).

[16] Note 1. Sitatet om Andrada er ført under overskriften ”Junii, Julii og August Maaneder” 1798 og avsnittet begynner med denne opplysningen: ”I Sælskab med Bergmæster Collett foretaget en Reyse til de på Langø, omkring Arendal, i Sanikkedal og Bamble beliggende Jern Malm Gruber.”